Shorin Ryu er en fellesbetegnelse for stilarter med utspring i byene Shuri og Tomari på Okinawa, som er den største av Ryukyu-øyene sør for Japan.
Stilartene ligger nært opptil karatens opprinnelige form fra midten av 1800-tallet og er fortsatt populær på Okinawa.
Felles for stilartene som benevnes Shorin Ryu er at de vektlegger hurtighet, smidighet, bevegelighet og evnen til å kombinere teknikker.
Shigenobu Nakano utviklet vår stilart japansk Shorinryu Kenshinkai i havnebyen Fukuoka.
Hans fremste elev Tsutom Watanabe (7. Dan) underviser Shorin Ryu Karate i Montreal, Canada og er vår Overseas Director.
Stilarten ble brakt til Norge av Gunnar Nordahl i 1971.
Terje Årdal (7. Dan) er høyeste graderte Shorin Ryu utøver i Norge, og er teknisk leder i Shorin Ryu Karate Association Norway (SKAN). Årdal grunnla Vennesla KK og Vågsbygd KK (hvor han er hovedtrener). Vågsbygd Karateklubb er verdens største klubb innen stilarten vår.
Da Nakano gikk bort i 2012 tok Yoshitake Toshiyuki over som global stilartsleder.
På japansk finnes det flere måter å skrive Shorin Ryu på som gir forskjellig mening.
Vår måte å skrive stilartens navn på betyr “liten furuskog”. I Vesten har mange sett på dette som et symbol på at teknikkene utføres etter prinsippet fra en ung furukvist; ettergivende når den bøyes, men kommer tilbake med snert i kontringen.
Leser man tegnene på kinesisk i steden for på japansk – uttales Shorin Ryu “Shao-lin”, navnet på det kinesiske tempelet som er kjent for sin kampsport. Et annet særtrekk som indikerer en kinesisk opprinnelse er hilsemåten som er beholdt i Shorin Ryu, ved å dekke høyre neve med venstre hånd åpen, som et tegn på respekt for motstanderen.
Totalt på verdensbasis er det kun rundt 30 klubber som praktiserer denne stilarten, deriblant 10 klubber i Norge.
De øvrige ligger i USA, Canada og Japan (hvor hovedsetet for Shorin Ryu Karate Association befinner seg).
Instruktørene rundt om i verden driver i all vesentlighet med karate på deltid, og har vist liten interesse for “misjonerende” virksomhet.
I Japan har stilartens utøvere satset mer på deltakelse i det japanske karateforbundets aktiviteter enn å fremme sin spesielle stilart.
Dette kan være to av grunnene til at stilarten er liten i verdenssammenheng.